Din nettleser er for gammel. Vennligst oppgrader nettleseren din eller last ned en alternativ nettleser som Google Chrome eller Firefox.

Fra husmannsgutt til berømt forfatter

Johan Bojer ble født 6.mars 1872 som Johan Kristoffer og fikk Hansen til etternavn. Moren var pike Johanna Elgåen fra Røros (1848-1884), faren handelsfullmektig Hans Bojer (Bøier) fra Kristiania (1822-1894) - også omtalt som Hans Pauls. Moren var tjenestepike i Trondheim og Johan Kristoffer ble "satt bort" mot betaling fra faren - og slik gikk det til:

"Det lå en pjokk og nidskreik i en bakgård i Brattørveita i Trondheim, og ryktet om ungen nådde ut til Randi Fætten. "Og Randi ville jo ikke vært Randi om hun heretter hadde fått fred, det endte med at hun sendte en av døtrene sine, hu Marja, til byen for å få meg hit, så jeg kunne komme til mennesker"   - skriver Bojer i "Læregutt".

Johan begynner på skolen etter John Aaslunds beskrivelse (Aaslund var kirketjener i Rein kirke):
"Randi var svært glad i Johan. Da han skull begynn på skolen va det hu som va me'n dit første dagen. Det va inga skolestue i Fessa krets før i 1912 og omgangsskolen vart holdt på Fallin, i Sælvika og hos'n Anders Pukstad på Fessa. Om vinter'n når det va my snø kom skolemester'n og holdt skole i stua i Øver-Skaret, fer det va ingen vei mellom Reinsplassan og Sørbotten."
 

Første skoledag:

"Jeg var yngst og minst, men se nå hva kvinnfolkene på Fætten har drevet meg fram til, jeg leser uten å stave eller stamme, det går virkelig bra" - "Men kjære, du kan da alt lese bedre enn de som er mye eldre, gutten min. Hvem har lært deg det?" "Det har hu mor", sa jeg. "Det var min første offentlige kritikk". ("Læregutt").

Faren besøkte Johan på Fætten og ordnet det slik at han etter konfirmasjonen ble pleiesønn på storgården Fallin "for å få nærende kost".
Sin første bok, "Unge tanker", fikk han utgitt i 1893 under navnet Johan K. Hansson. Boka fikk en kjøpt for 70 øre. (Bojer ville ikke å være bekjent av denne boka senere i livet)

Bojer viste tidlig et sterkt politisk engasjement, og skrev artikler til forskjellige blad og aviser i tiden da han gikk Underoffiserskolen. Bojer var 18 år da han kom inn på underoffiserskolen i Trondheim. Han ble sersjant og var grensevakt i 1905. "Kongens karer" fra 1938 bærer preg av denne tiden.
"Mange av sine erfaringer med offiserer og menige har han flettet inn i denne historien. Opplevelser, anekdoter, harme over alt det som var forsømt i forsvaret, kjærlighet til landet og bygdene og deres tradisjoner har farget Kongens karer og gitt boken en tone som vil la den leve lenge. Som et verdifullt nasjonalbilde fra denne tiden." Skriver Carl Joacim Hambro i sin anmeldelse av boka.

I 1892 ble Bojer ansatt som handelsbetjent i Hommelvik. Han var også reisende agent og solgte symaskiner.

Som kontorbetjent hos en fiskegrossist i Trondheim fikk Bojer med seg en forretningsreise til Lofoten, der han deltok i fisket sammen med rissværinger i 1911.
 

Gullkorn

  • "Lykkelig den som har rike minner fra en vakker heimbygd. Selv om han reiser bort en dag, vil minnene heimefra - fra gården, menneskene, dyra, åsene og sjøen - bli en niste han ofte tar fram og styrker seg på, selv om andre verdier har skuffet". (Fra Bojers tale 17.mai 1958 i Asker.)
  • "En ny verden åpnet seg for oss alle. Vi våkner og oppdager merkelige ting .... , nei, nå blir det gildt å gå på skole. Hver dag styrter vi inn i klassen med store grådige øyne". (Fra "Læregutt")
  • Faren hadde besøkt Johan på Fætten tidligere, og fikk da gutten til å love at han ikke skulle ta farens navn før etter hans død. "Mon rett mange har hatt slikt forhold til far sin?. Jeg skulle ikke røpe hvem han var, og likevel hadde han sørget så vel for meg. Nå var han borte. Jeg skulle ikke røpe hvem han var, og likevel hadde han sørget så vel for meg. Ingen på militærskolen hadde så ofte fått en tier til lommepenger, og rett som det var kunne jeg be med kameratene ut i byen og rive i kaffe og hvetebrød.
    Nå var han borte, og jeg hadde jo gjemt en rekke brev fra ham, men nå ville jeg ikke få flere.
    En stund etter sendte hans enke, hans annen hustru, en sparebankbok på nesten to tusen kroner, og gud vet den kom godt med." (Fra "Læregutt")

    .... Og med dette ble Hansen til Bojer og veien åpnet seg ...







 

Sist endret 07.12.2015
Fant du det du lette etter?
Login for redigering