Minnesmerke for Rissaraset i 1978.
Raset som rammet Rissa i 1978 er vel det første folk tenker på når de hører navnet på kommunen vår. I forbindelse med markeringen av at det i 2003 er 25 år siden raskatastrofen, er det anlagt et minneområde i det som etter raset blir kalt rasgropa.
Minneområdet ligger ved et veikryss og omfatter en minnestein og informasjonstavler, foruten grøntareal og steinsetting. Informasjonstavle står også ved Reins kloster. Ved riksveien gjennom Reinsgrenda og ved Rein Kirke er det satt opp veivisere til minneområdet.
Om Rissaraset.
Lørdag 29. april 1978 ble Rissa rammet av det største kvikkleireskredet i Norge på 1900-tallt, da grenda Fissa raste ut i innsjøen Botnen. En person omkom, 32 år gamle Solvor Halten Eriksson. Åtte gårdsbruk over 50 dekar, syv bruk under 50 dekar, to boligeiendommer, en hytte og et grendahus forsvant helt eller delvis i leirmassene. I alt mistet 32 personer alt de eide i leirskredet. 5 - 6 millioner kubikkmeter leire raste ut fra et området på 330 mål, og etterlot en skredkant på 1,5 kilometer. Skredet forårsaket også store materielle skader på tettstedet Leira på motsatt side av Botnen, da en tre meter høy flodbølge slo inn over land kort tid etter hovedskredet.
Skredet går.
Skredet utviklet seg etappevis, og ble utløst da det skulle graves til et utbygg på driftsbygningen på gården Fissøya. Massen ble lagt i strandkanten mot Botnen, og tyngden av jorda utløste det første skredet kl. 14.10 på ettermiddagen. Fire minutter senere raste nye masser ut i vannet, helt til Rokseth. Etter en halv time gikk neste skred , som tok deler av veien gjennom Fissagrenda. Fem minutter senere forsvant den gamle grendaskolen, og umiddelbart etterpå gårdene Fossan, Halten, Fossum, og deler av Rabben. Kl. 14.55 gikk det siste store skredet, hvor eiendommene Fissrønning Ytre, Fissrønning, Rydningen, Nylund, Trøen, Stensli og Åslund ble borte i leirmassene. Senere forsvant Stensli i et av de mange etterskredene.
Film av skredet.
Smalfilmamatørene Kjell Karlsen og Knut Singstad har begge sikret uvurderlig materiale for ettertida, ved at de for første gang i historien festet et kvikkleireskred til film. Karlsen dro ned til Botnen da det begynte å rase, mens Singstad sto i åskanten på motsatt side. Etter hvert som skredet utviklet seg sprang Karlsen for livet med raskanten like etter. Filmene brukes av NGI i deres skredforebyggende arbeid og i opplysningsøyemed, og vises fremdeles på ulike fjernsynskanaler verden over. Norges Geotekniske institutt - NGI har lagt ut små klipp av disse filmene på hjemmesida si, www.ngi.no . Klikk på naturskade og videre på jord- og leirskred.
Hva er kvikkleire?
Fissagrenda lå i et område med marine leir avsetninger. Områder som disse finnes både i Trøndelag, på Østlandet og i Nord-Norge. Leira i disse områdene ble dannet allerede for 10.000 - 12.000 år siden, og lå under havoverflata under siste istid, da landisen kalvet innover Trondheimsfjorden. Senere har landet hevet seg, og ny marin leire har blitt tørt land. Mange steder kan marin leire omdannes til kvikkleire ved at ferskvann fra nedbør, vassdrag eller grunnvannsstrømmer vasker bort saltet som binder leirkornene sammen. Leirstrukturen blir da ustabil, og påkjenninger som sterk nedbør, erosjon langs bekker og elver, graving eller sprengning kan føre til at kvikkleira raser ut som en tyntflytende suppe. Rissaraset føret til en kartlegging av kvikkleiresoner både i Trøndelag og på Østlandet. Norges Geologiske Undersøkelser - NGU, www.ngu.no har lagt ut en sak om Rissaraset på sine nettsteder.